Et liv i det grønne

Huset befinner seg i byens randsone, i et område med sterk urbaniserende vekst og utvikling, men fortsatt med noe av det landlige grønne i behold.  Nord for huset ligger Ullevål-sletta, så stiger landskapet forsiktig oppover til Gaustad, Sogn, Berg og Tåsen og så adskillig brattere opp til de skogkledte åsene der Nordmarka begynner. Området rammes inn av Akerselva i øst og Sognsvannsbekken i vest. Det er frodig og vakkert her med høye løvtrær, og grønne korridorer og plasser. Det er blomsterflor i hager og parseller. Kalken fra gammel havbunn gjør fortsatt sin gjerning.

Det har vært sådd og dyrket på gårder og plasser i dette området i uminnelige tider. Ullevål gård hadde sin storhetstid på slutten av 1700-tallet. Forretningsmannen John Collett drev fram gården som mønsterbruk i opplysningens ånd. Gården ble viden kjent for sine komposter og sine hager og parker og for sin landbruksskole for unge bønder og dessuten for sin festivitas med storslått bevertning og underholdning. Tilbake til naturen var tidens store slagord. Det store parkanlegget på gården var nettopp et tilbud for byfolk og dannede gjester fra det store utland om å realisere seg selv i det grønne.

Gården ligger der fortsatt, like i nærheten av kinobygget, nå overtatt av Oslo kommune til spesialskole med internat for elever i ungdomsskole.

Oslo kommune gikk til oppkjøp av Ullevål gård. Ullevål sykehus kom først, et ideelt sted for et sykehus, i utkanten av byen med lys og luft og åpne marker. Så fulgte utbyggingen av Ullevål Hageby, “det største enkeltanlegg av hageforstad i landet” (Oslo byleksikon). Idealet for Hagebyen var nok en gang et liv i det grønne, særlig inspirert av den engelske hagebybevegelsen. Oppkjøpet skjedde i 1908. Fire år senere besluttet byen å legge ut en stor del av området til Ullevål hageby. Husene ble lagt ut i kvartaler med hageanlegg og parseller, 654 boliger i ulike størrelser og utforminger, men samtidig med et enhetlig preg.

Ullevål hageby ligger der fortsatt og ganske så intakt som borettslaget Oslo Havebyselskap. Et middelklassestrøk med høye boligpriser, javel, men det dyrkes fortsatt iherdig i parsellene, det er  parker og lekeplasser som holdes i hevd, folk trives og bor i det grønne de forvalter på vegne av kooperativet. Landsbyen i byen var tittelen på boken som ble utgitt til 100 årsjubileet. I likhet med kinobygget befinner Hagebyen seg på byens gule liste som verneverdig kulturminne.

To store kolonihager setter også sitt preg på området. Det er Sogn kolonihage nede på sletta og Solvang hagekoloni oppe i høyden. De er et tilbud fra Oslo kommune om rekreasjon og hagebruk for folk fra byen. Geitmyra skolehage befinner seg i området. Dette er landets største skolehage med hundrevis av barn i virksomhet.

Utbygging og ekspansjon

Et område med et preg av grønt i byens randsone, men først og fremst et urbant vekstområde. Stat og kommune har delt grunnen mellom seg. Staten gikk tidlig til oppkjøp av Gaustad gård og jordene sørover. Gaustad psykiatriske sykehus ble bygget her og fortsatt i drift for helsetjenesten i Oslo. Senere fulgte Universitetet på Blindern, først sørpå med bygninger for fysikk og realfag, så nordpå for humaniora og samfunnsfag. Universitetet er nå i gang med sitt store prestisjeprosjekt, det store Livsvitenskapsbygget som skal integrere realfag og helsefag og derved bidra til det gode liv fra vugge til grav. NRK flyttet inn på jordene nedenfor, nå er institusjonen på flyttefot. Tomten er regulert til bolighus med høyhus og sterk fortetning. For Rikshospitalet, som flyttet opp ved siden av gamle Gaustad sykehus rundt år 2000, er det lagt planer om utvidelse med ombygginger og høyhus til protester og demonstrasjoner. Derved nedlegges Ullevål sykehus, og det ligger til rette for boligbygging her også. 

Oslo kommune har tatt initiativ til et større samarbeid mellom stat og kommune og næringsliv i området. Dette er en del av den store planen for Campus Oslo.

Området er utpekt som ett av Oslos tre innovasjonsdistrikter med navnet Oslo Science city. Kommunen ønsker å samarbeide Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, SINTEF og alt som finnes av næringslivsinstitusjoner i forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Målsettingen er å koble byutvikling, næringsutvikling og kunnskapsmiljøer tettere sammen. Det er duket for et storstilt samarbeid mellom kommunen og staten i dette området.